Hjemme hos Camila

I forrige uke, mitt i min sønns leggetid, ringte det på døren min. Der sto en smilende dame med mørke lokker og sorte, hullete jeans - klar til å snakke om sitt eget hjem - hjemme hos meg. Min tidligere kollega fra BIG, Camila Andrade Buschle, var kommet til avtalt tid og selv om min sønn ikke hadde sovnet enda, kunne vi - stille og rolig - starte på vinflasken, som hun så korrekt hadde medbragt til vertskapet. I selskap av hverandre og en flaske rosé, gikk skravla til godt over leggetid, også for de voksne. Vi snakket om både de store og de små perspektiver; som å sverge til sort når man foretrekker hvitt, om Brundtland rapporten og om det å ville endre verden til et bedre sted. Det mest klarsynte fra vår flaskesnakk kommer nedenunder - først skulle vi igjennom den obligatoriske oppvarmingen:

Foto: Camila Andrade Buschle (Instagram @kindofCamila)

Foto: Camila Andrade Buschle (Instagram @kindofCamila)

Neufert eller Niemeyer?

Oscar Niemeyer har alltid vært en referanse for meg da jeg har opplevd flere av hans byggverk; hans arkitektur. Det jeg liker aller best med Niemeyer er utforskningen av organisk formet betong. Med sine kurvede byggverk, ble han jo en viktig, og kanskje noe særegen, bidragsyter til modernismen.

Form eller funksjon?

Funksjon. Byggverk og landskap blir jo formet for å bli tatt i bruk, derfor skal stedene I første omgang tilfredsstille brukernes behov og krav. Forøvrig er jo en kombinasjon av både form og funksjon det ideelle.

Sort eller hvitt?

Hvitt. Jeg setter pris på det hvite, og dets egenskap til å vise både lys og skygge. (Når det kommer til bekledning derimot, sverger jeg til sort).

Foto: Camila Andrade Buschle

Foto: Camila Andrade Buschle

Moderne eller klassisk?

Klassikere er alltid en god referanse når man skal bygge og tilpasse til nåtidens krav.

Stål eller mursten?

Mursten. Det å bo i Danmark har virkelig fått meg til å se på murstenen med nye øyne!

Hvordan beskriver hjemmet ditt deg?

Jeg synes det er koselig, vi har prøvd å skape det man på Dansk kaller hygge!

Hva er ditt favoritt sted I hjemmet?

Det må være stuen – leverommet…

Foto: Camila Andrade Buschle

Foto: Camila Andrade Buschle

…og det verste stedet?

Det finnes ikke, men jeg skulle gjerne hatt et større soverom.

Har du noen interiøre guiltypleasures?

Ikke som jeg kommer på nå, men jeg har jo noen ønsker; som for eksempel en Louis Poulsen Lampe eller en Eames Stol.

Er det noe du gjerne kunne tenke deg å forbedre i hjemmet?

Jeg kan egentlig ikke klage over badeværelset mitt, da jeg har nok med både plass og dagslys. En oppgradering av inventaret ville dog ikke være å forakte.

Foto: Camila Andrade Buschle

Foto: Camila Andrade Buschle

Hva er det ideelle hjemmet for deg?

Hjemme er hva du er. Det er hjemme vi er oss selv, hvor vi føler oss komfortable og hvor vi slapper av. Hjemmet må for meg være rent – jeg er ikke særlig knyttet til tingene mine - men et hjem må inneholde det som gjør en tilfreds. Det skal gi deg den følelsen man får når man har vært ute og reist og så bare elsker man å komme hjem!

Foto: Camila Andrade Buschle

Foto: Camila Andrade Buschle

Foto: Camila Andrade Buschle

Foto: Camila Andrade Buschle

Foto: Camila Andrade Buschle

Foto: Camila Andrade Buschle

Du er formelt utdannet som konstruktør (constructing architect), hva innebærer det i ditt virke som arkitekt?

Teoretisk sett handler faget om god kompetanse innen teknisktegning, samt ledelse. I praksis tegner og designer jeg former slik de skal bygges. Som konstruktør jobber jeg I hovedsak som en arkitekt, i plan og snitt,med grid og med konstruksjon og detaljer. Fokuset er kanskje mere pragmatisk-funskjonelt.

Har du et favorittområde å arbeide med?

Fasader.

Foto: Camila Andrade Buschle

Foto: Camila Andrade Buschle

I tillegg til å være konstruktør, tok du nylig en master i bæredyktig design (Sustainable design), hva mener du er den største utfordringen innen fagområdet? Hva tenker du er nøkkelen til en bærekraftig utvikling innen design?

Bæredyktighet er et begrep som favner vidt og berører mange fagområder. Allikevel vil jeg påstå at den største utfordringen per idag, er å forstå og å formidle hva bæredyktighet  faktisk er. Ofte ser man at både designere, arkitekter og byggherre bruker begrep som grønne tak og solcellepaneler som løsninger – de vil, såklart rent teknisk, hjelpe med å optimisere energibruken og å absorbere regnvann, med det er ikke nok til å kalle noe bæredyktig.

Bæredyktighet handler om evnen til å bære. Å bevare stedet, rommet, kulturen, verdien av et sted. Bæredyktighet er mere en økonomi og energieffektivitet. Det handler om hvordan design kan påvirke naturen og bybildet, hvordan design kan utfordre og endre menneskers vaner, og gjerne uvaner; som for eksempel at man på skolen kan motivere elever til å resikulere avfall, eller at man gjør offentlig transport bedre og mere tilgjengelig for folk.

Det er ganske så fint beskrevet i Brundtland Rapporten for The World Commission on Environment and Development allerede I 1992 :

Bæredyktighet er å bevare balansen mellom våre behov og hva vi skaper, uten å gå på kompromiss med nåtiden og fremtiden.   

Foto: Camila Andrade Buschle

Foto: Camila Andrade Buschle

Største motivator innen bæredyktige løsninger?

Når det kommer til bæredyktige løsninger snakker man ofte om innovasjon, nyvinninger; om å designe de “perfekte løsningene”. Jeg tror ikke nødvendigvis at fokuset bør ligge i “nye løsninger” , men heller å fokusere på å stadig forbedre det som vi allerede er har – vi bør bruke eksisterende studier og forskning til å støtte opp våre egne prosjekter - vi må ikke alltid starte på bar bakke. Man skal liksom ikke finne opp hjulet på nytt - vi skal gjøre det bedre, mere effektivt.

Det er allikevel noen prosjekter som jeg finner svært inspirerende, kanskje fordi de nettopp forbedrer noe eksisterende? Et godt eksempel er New Yorks Highline Park, en nedlagt toglinje revitalisert til en grønn kile som skaper rekreative, sosiale pusterom mellom Manhattans tette og høye bygninger. Et annet prosjekt som inspirerer er et prosjekt fra 80-tallet, hvor Jaime Lerner ønsket å flodsikre Curitiba (min hjemby i Brasil). Lerners tilnærming til problemet var å omkranse byen med flere grønne parker, på den måten ville de grønne områdene ta til seg regnvannet og i tillegg skape nye byrom.

Hva er drømmeprosjektet?

Jeg har to mål. Jeg vil som det første gjerne arbeide med et sosialt prosjekt, som foreksempel å tegne sosialeboliger, eller å skape gode byrom I en underutviklet by. Mitt andre mål er å lage en dokumentarfilm, om hvordan design påvirker menneskers daglige liv. Om du vet noen som skulle interessert må du gjerne gi beskjed…hahaha…

Har du er favorittverktøy i arbeidet som arkitekt ?

Diagrammer. De kan brukes til å formidle ideer, samt beskrive det endelige prosjekt.

Hvilken romlig opplevelse har gjort sterkest inntrykk på deg?

Teshima Museum. Kombinasjonen av arkitektur (betong) + Natur (fremvisningen av vann) – Helt unikt!

Hva synes du er aller best med faget?

At arkitektur er et dynamisk fagfelt - Alt dreier seg rundt skapelsesprosessen; alltid I bevelgelse. Arkitektur er under utvikling, konstant.

 Og sånn helt til sist - Hva tenker du er den største utfordingen, som arkitekt?

Å tegne noe som byggherren virkelig vil ha, samtidig som man tilfredstiller alle krav, itillegg til at man skaper noe av virkelig verdi.

Foto: Camila Andrade Buschle

Foto: Camila Andrade Buschle

Litt om Camila:

Camila Andrade Buschle (1989) er født og oppvokst i Curitiba, Brasil.

Hun startet sin utdannelse innen grafisk design ved Technological Federal University of Paraná, Curitiba, Brazil USA i 2009, deretter førte studierne Camila helt til Horsens i Danmark hvor hun på VIA Universitet i 2013 tok sin Bachelorgrad innen Teknologi og bygningsledelse; eller også kalt Bygningskonstruktør.

Under studietiden var Camila praktikant som bygningskonstruktør hos BIG-Bjarke Ingels Group (2012-2014) i København, hvor hun etter sine studier i Horsens, arbeidet i ett år før hun igjen satt på skolebenken. Nå i vår(2016) ble hun uteksaminert med Master i Sustainable Design, fra Aalborg Universitetets avdeling i København. Camila valgte å integrere praktikk som en del av sin mastergrad, og har under hele utdannelsen jobbet som praktikant for Københavner-tegnestuen Tredje Natur.

 

Camila er en sann arbeidshest - stødig og standhaftig arbeider hun seg igjennom de mest intense prosjekter, og kommer seg alltid smilende igjennom det hele. Jeg møtte Camila første gang under det høye taket i BIGs store industrihall i Valby, da jeg startet min arkitektkarriere, høsten 2012. Camila var, dengang som idag, alltid sprudlende, varm og full av positivitet. Camila er av en sjelden type mennesker - hun er av den slags som ikke trekke situasjoner og mennesker ned - en sånn kollega som bare lar være å si det negative og velger heller å fokusere på hva som er bra istedet - absolutt et eksempel til etterfølgelse. 

Camila har store ambisjoner, både for seg selv og sin karriere, men også for vår planet og oss som bor her - hvordan vi kan leve gode liv uten å gå på kompromiss med fremtiden. Jeg håper både vi og fremtiden møter Camila med et like hjertelig smil som hun møter verden med - da ser fremtiden virkelig lys ut!

Hjemme hos - Artist in residence - Hanne & Karoline

Jeg har vært så heldig å få til et intervju med mine tidligere studiekamerater; Hanne & Karoline, i anledning deres nylige boligbytte (for 2 uker) til Nordisk Kunstnersenter i Dale, hvor de har vært Artist In Residence. Hvordan er det å få et nytt hjem for en kort periode og hvordan er det å bo så tett med den man samarbeider med og der hvor man jobber? I de siste dagene av arbeidsperioden får jeg Hanne & Karoline til å sette av litt tid, midt i den hektiske innspurten, for å fortelle meg litt om samarbeidsprosjektet, om Dale og opplevelsen av det midlertidige nye hjem.

Foto: Karoline (Instagram @arkitektkalstveit)

Foto: Karoline (Instagram @arkitektkalstveit)

Dere er for øyeblikket gjester ved Kunstnersenteret i Dale – hva er anledningen for samarbeidet og det midleretidige nye hjem?

K: Me blei invitert hit av Thomas Wiesner, som me begge kjenner frå tidlegare som professor ved Bergen Arkitekthøyskole, og som nå er kurator for dette arkitekturprosjektet(“Virtual Hermits” / ”urban eremitt”) ved Nordisk Kunstnarsenter Dale,

Hvordan startet samarbeidet mellom dere to?

K: Me har tidlegare samarbeida gjennom studiene på BAS, men dette er faktisk vårt første samarbeidsprosjekt som profesjonelle. Me har hatt det utruleg gøy, så det skal ikkje bli det siste! 

H: Jeg tror samarbeidet har fungert så godt og vært så inspirerende fordi vi har ganske like tanker om og verdier knyttet til arkitektur, i i tillegg gir vi hverandre rom til å komme med innspill og ideer. Det tar litt tid å komme inn i en arbeidsrytme når man ikke har jobbet sammen på en lang stund.

Foto: Hanne & Karoline

Foto: Hanne & Karoline

Dere er jo begge arkitekter, som nå arbeider med et kunstprosjekt – hvordan er det å arbeide i krysningen mellom arkitektur og kunst?

K: Dette prosjektet på Dale handlar i alle høgste grad om rom og romlege kvalitetar, med eit overordna tema, “Virtual Hermits” / ”urban eremitt”, som grensar meir opp mot kunst.

H: Jeg tenker at arkitekturfeltet er så bredt og favner så mange andre disipliner, at det nesten ikke går, eller ikke er så interessant (for meg i hvert fall), å skille sterkt mellom de ulike fagfeltene. Det er i grensesnittet mange av de mest interessante prosjektene ligger. Romlige utforskninger kan være både arkitektur og kunst. Det som helt klart skiller arkitektur fra kunst er at arkitektur har en funksjon og er til for mennesker, i sin enkleste form som en beskytter mot været. Et nytteaspekt. Kunst er også til for mennesker, men den må man som oftest selv aktivt oppsøke. Arkitektur man forholde seg til. Det at man er litt på siden av dette nytteaspektet, men samtidig ikke helt, er nok det som gjør at jeg synes det er spennende å jobbe i krysningsfeltet mellom arkitektur og kunst – det åpner opp for nye muligheter. Så må man bare definere hva ”nytteaspektet” er…

H: For meg er det er mye å hente av å tilnærme seg et arkitekturprosjekt gjennom kunst. Både prosessuelt, gjennom å bli inspirert, og for å se verden på en litt ny måte. Åpne opp. Kunst og vitenskap er jo tett linket, i arbeidsmetodikk, innhenting og bearbeiding av informasjon osv. Dessuten handler arkitektur også om å fortelle historier, slik en forfatter gjør, eller en filmskaper. Velge seg utsnitt, beskrive, tolke.. Kunstnere er kanskje av og til flinkere enn arkitektene til å beskrive eller vise aspekter ved arkitekturen, som arkitekter ikke alltid klarer? Vi jobber jo for tiden på et kunstnersenter, hvor det er andre kunstnere som har recidency nå. Det har vært veldig givende å se og snakke med de andre kunstnerne om deres arbeider her oppe. Helene Sommer sine filmer,  Daniela Bergschneider sine skulpturelle materialstudier i tekstil og Humberto Junca og Anja Ulset sine tegninger. Jeg syns forresten tittelen på skulpturbiennalen i 2015 var så fin; kunsten tilhører dem som ser den.

K: Kunst og arkitektur kjem på sett og vis frå same stad, og dei første arkitektane blei utdanna ved kunstskular.. Etterkvart har ingeniørane kome på banen og fått dominera fagfeltet meir, kanskje er det det som har ført til eit større skille mellom faga? Eg tenker at det er ikkje så stor skilnad. Arkitektar forskar på rom og materialar i ulike skalaar, og det same gjer kunstnaren. Som nevnte Bergschneider, som forskar på ulike stoff, plast, tøy, det ho finn interessant, og finn mulegheitar og begrensingar i det, eller romma, sekvensane av landskap, kjenslene i Sommer sine filmar.

Foto: Hanne & Karoline  "Hermitage for a young girl in Dale"

Foto: Hanne & Karoline  "Hermitage for a young girl in Dale"

Hvordan har dere tilnærmet dere prosjektet-konseptuelt?

H: Vi har vel brukt nesten en uke på å diskutere og nærme oss prosjektet, satt oss inn i Dale og hvordan bygda fungerer, både med tanke på de bygde og de sosiale strukturene. Så har vi utarbeidet prosjektet basert på det vi fant og som traff oss som mest interessant.

Foto: Hanne & Karoline

Foto: Hanne & Karoline

Er prosjektet mer tilhørende arkitekturen eller kunsten? 

H: Det er vel litt som Karoline sier innledningsvis i sist spm, om å arbeide i krysningen mellom kunst og arkitektur. Prosjektet er vel både og, men jeg mener det grenser tett opp mot et arkitekturprosjekt. Det at prosjektet har utgangspunkt i en rar fiktiv klient, en ”urban eremitt”, gjør jo oppgaven veldig åpen og leken. Det åpner for muligheten til å skape andre rom enn det man vanligvis ville ha gjort – og grenser derfor også opp mot kunst.

K: Det er eit rom som er tiltenkt kun ein person, men som samstundes skal sette bygda i spel. Sånn sett har det vore ei kompleks arkitekturoppgåve å løyse på kort tid. Me har plassert oss på ei tomt midt i Dale, mellom kjøpesenteret og skysstasjonen. Tomta ligg nå brakk, og me trur at prosjektet vårt, i tillegg til å vera for den unge jenta i Dale, også er ein kommentar til vegen vidare for bygda. Me har tatt i bruk kjente arkitektoniske elementer, men med ein vri: bygget er i kvitmalt tre, men stenderverket har innfrest kledning/finér. Me har laga eit galleri som kan gje assosiasjonar til matroneumer  og til det gamle rådhuset i Dale… Bygget har ein stor vinduspost der den unge jenta kan sitte og sjå ut på bygda, utan sjølv å synast.

H: Galleriet har også en funksjon for jenta, og bygda. Det er også en del av hvordan vi har lest og gitt et tilsvar til de eksisterende bygde og sosiale strukturene i Dale.

Foto: Hanne & Karoline

Foto: Hanne & Karoline

Foto: Hanne  (Instagram @hannefinseth)

Foto: Hanne  (Instagram @hannefinseth)

Hva er det beste stedet i kunstnerboligen?

H: Det er vanskelig å velge det beste stedet. Lyset og utsikten fra vinduet på badet om morgenen er fantastisk, det er også den lange kjøkkenbenken som går over i et lite arbeidshjørne med et tilhørende lite vindu. og lyset i boligen... Boligene er veldig rasjonelt utformet, har en god planløsning og er vakkert detaljert. Rommene ligger som bokser under det buede taket, soverommene på den ene siden, bad og oppbevaring/skap på den andre. Ryddig, alt har sin plass. Fra inngangspartiet kan man se gjennom hele boligen og ut mot fjellet på andre siden av dalen, det er ganske flott.

K: Kjøkkenet - å lage mat i godt dagslys medan ein ser på hjorten som spring rundt i skogen.

Foto: Hanne & Karoline

Foto: Hanne & Karoline

Foto:Hanne & Karoline

Foto:Hanne & Karoline

Foto: Hanne & Karoline

Foto: Hanne & Karoline

Hva er det verste?

H: Soverommene - på grunn av lysåpningen i veggen.

K: Ja, den lysåpninga er del av eit flott arkitektoniske konsept, som fungerer dårleg i praksis. Åpninga slepp dagslyset “over” veggene gjennom heile huset, men dei gjer og at soveromma kjennes veldig mykje mindre private enn dei bør kjennast i ein slik situasjon.

Foto: Hanne  (Instagram @hannefinseth)

Foto: Hanne  (Instagram @hannefinseth)

Foto: Hanne & Karoline

Foto: Hanne & Karoline

Har dere/Hvordan har dere klart å gjøre kunstnerboligen til deres egen under opppholdet?

H: Vi har kun vært her i to uker, så vi har vel ikke gjort så mye mer enn å ommøblere litt i stua. Var dessuten så heldig å få kjøpe litt lokal perlekunst fra tre Dale-jenter en lørdag, som har fått hedersplass i hyllen på stua.

K: Må seia at min innsats for å gjera den til min eigen har vore minimal. Men trur det at vegger, tak og golv er i tre, peisen og dei generøse og velplasserte vindusåpningane, gjer at ein lett kjenner seg heime her.

Foto: Hanne  (Instagram @hannefinseth)

Foto: Hanne  (Instagram @hannefinseth)

Foto: Hanne & Karoline

Foto: Hanne & Karoline

Hvordan er det å bo sammen med hverandre, samtidig som man skal arbeide sammen?

H: I disse to ukene har det vært veldig bra å bo og jobbe sammen, fordi oppgaven er krevende og vi har så kort tid. Det å bo sammen gjør at vi kan sparre ideer hele veien, selvom det også er ganske intenst. Hadde oppholdet vært på 3 måneder, slik det er for de andre kunstnerene som er her, hadde det nok også vært litt for intimt. Spesielt på grunn av hvordan soverommene er utformet.

K: Einig.

Foto: Karoline (Instagram @arkitektkalstveit)

Foto: Karoline (Instagram @arkitektkalstveit)

Hvordan ser arbeidsdagen ut ? Hvordan stukturerer dere dagen?

H: Det har vært mange lange dager, brutt opp av et par kafébesøk i Dale, befaringer, og én lang fjelltur (det skulle gjerne ha vært flere av de, landskapet her er utrolig vakkert). Dagen starter med Karolines havre- og byggrynsgrøt-spesial, og etter det er det arbeidslysten som avgjør resten av dagens forløp. Og det er vel grunnen til at det har blitt lange kvelder..

K: Det har vore veldig fint å kunne sove litt frampå (typ til 8-9) før arbeidsdagen har begynt, for så å ha den “studentaktige” frie dagen, der ein kan jobba så mykje eller lite ein vil.

Foto: Hanne & Karoline

Foto: Hanne & Karoline

Foto: Hanne og Karoline

Foto: Hanne og Karoline

Hvordan separerer dere mellom arbeid og avslapning når oppholdet i hovedsak er grunnet arbeidet? Tar dere for eksempel ”fri” under opphodet (så langt)?

H: Vi har hatt fri en helg, og tok fri en dag for å gå i fjellet. Den turen ble ganske lang, da vi gikk oss vill mens vi var dypt inne i en diskusjon om oppgaven. Men det var faktisk veldig frigjørende og bra for prosjektets del, vi fikk en liten åpenbaring der oppe! Det har egentlig vært litt krevende å balansere arbeid og fritid her, mest fordi vi kun har to uker på oss, og vi begge er veldig gira på å få til noe bra. Da blir det jo litt bananas, men det er jo verdens beste følelse å komme inn i enn god arbeidsflyt!

H: Det som også er fint er at ateliene med verksteder og andre arbeidsrom ligger i et eget bygg. Det er veldig deilig at atelier og boligen er atskilt, slik at man fysisk får avstand fra arbeidet. Slik er det ikke på alle “recidencyer”, hvor atelier og boligen henger sammen.

K: Sidan eg har to barn lever eg eit skikkeleg 8 til 4-liv i Bergen. Derfor syns eg det har vore veldig fint å kunne jobba litt lengre dagar saman med Hanne, og halde fokuset oppe utover vanleg arbeidstid. Familien har også vore på besøk ei helg. Dei fekk sova i kunstnarbustaden ei natt, og så nytta me sjansen og reiste ut til Værlandet og Bulandet på villsau-safari. Det var fint, og ein god pause, også for Hanne, trur eg, for då eg kom tilbake hadde ho lagt ein modell som blei avgjerande for prosjektet.

Foto: Hanne & Karoline

Foto: Hanne & Karoline

Hva skal til for at dere arbeider godt sammen?

Akkurat nå er det å ha Silvana Imam på høytalerne, åpenhet for nye idéer - en nysgjerrig holdning til faget, og en god dose humor.

"Hermitage for a young girl in Dale" her vist i modell 1:5, er en del av et større kunstprosjekt - Virtual Hermits/ Urban Eremitt. Prosjekt som går over 12 uker hvor 4 utvalgte team arbeider 3 uker hver, som artist in residence ved kunstnersenteret i Dale. Arbeidet vil resultere i en felles utstilling på kunstnersenteret i Juni, samt en publikasjon om prosjektene og arbeidet. Lederen av kunstnersenteret, Arild H. Eriksen, ønker også å realisere ett eller flere prosjekter, men dette er lengre frem i tid og ikke ennå avgjort.

 

Litt om Hanne:

Hanne Finseth er født i 1986 og har vokst opp litt overalt; Tyskland, England, USA og på Østlandet.

Hun  er utdannet Arkitekt (M.arch) ved Bergen Arkitekthøgskole i 2013.

Hannes diplomoppgave ble blant annet utstilt ved Describing Architecture i Dublin, 2015.

Under utdannelsen (i 2010) var hun praktikant ved det portugisiske arkitektkontoret Imago.

Etter fullført diplom i Bergen, flyttet Hanne til Oslo og startet et enkeltmannsforetak hvor hun bl.a. tegnet diverse tilbygg, samt leverte noen konkurranseforslag i samarbeid med andre arkitekter i Oslo. Idag arbeider hun som arkitekt for Plan- og bygningsetaten i Oslo.

I tillegg til arbeidet som arkitekt har Hanne også vært medredaktør for tidsskriftet Flettverk.

Jeg og Hanne har både vært kollegaer og klassekamerater i løpet av vår felles studietid på Bergen Arkitektskole. Vi har delt alt fra kalde morgenbad i Sognefjorden (med etterfølgende prosecco), til gode diskusjoner om både arkitektur, kunst og livet, i de sene nattetimer. Hanne er både storøyd og lyshåret, men hun er langt fra den stereotypiske blondine. Hun er ei hardbarka dame, med en til tider militant, stå-på vilje og er alltid klar til å ta i et tak. Hun er strukturert og målrettet, samtidig som hun alltid er åpen for innspill og lek - ja, hun mestrer å arbeide både organisert,seriøst og følsomt med arkitektur; helt konkret, men også som et abstrakt begrep.  

 

 

 Litt om Karoline:

Karoline Kalstveit (1984) er født og oppvokst i Skjold i Vindafjord.

Hun er utdannet Arkitekt(M.Arch.) ved Bergen Arkitekthøgskolen, høsten 2015 - hvor hun som en del av utdannelsen gjorde et utvekslings år i 2011 ved ETSAB. 

Karoline bor fortsatt i Bergen, hvor hun nå jobber som arkitekt for Origo Arkitektgruppe.

I tillegg til å jobbe som arkitekt for Origo, er Karoline mor til 2 gutter, født under og etter studietiden.

Karoline har høstet mye bra omtale for sitt diplomprosjekt "Thresholds". Blant annet vant prosjektet Statsbyggs arkitekturpris for studenter i 2015. Les mer her.

 

Karoline er også et tidligere medstudent fra Arkitekthøgskolen i Bergen. Hun er beinhard, sterk og vakker, med en så deilig dialekt at du sjeldent er uenig i noe av det hun sier. Hun er noe så sjeldent som myk-autoritær. Hun er, som Hanne, et naturtalent i å jobbe sensitivt med det konkrete - noe som ofte resulterer i sterke rasjonelle og håndfaste prosjekter. Det enkleste er oftest det beste, er kanskje et passende begrep for å beskrive Karolines innfalsvinkel til arkitektur-og kanskje hennes tilgang til livet generelt...

Karoline med sin enkelhet og rasjonalitet, kombinert med Hanne sitt nærmest agnostiske forhold til arkitektur er, allerede på papiret, et spennende samarbeid - jeg gleder meg til fortsettelsen... 

 

 

 

 

 

 

Hjemme hos Roza

Forrige helg ble jeg med hjem til min gode venn Roza Matveeva, som forøvrig også er arkitekt hos OMA, til hennes leilighet i De Rotterdam. Jeg hadde ikke muligheten til å dra dit med fly, så jeg reiste via Skype, nok en gang. Vi snakket oss igjennom blant annet det å bruke kjøkkenet til tannpuss, om verdens vakreste gardiner og om nylig avdøde Zaha Hadid. Men først skulle snakketøyet varmes opp med fem kjappe... 

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Le Corbusier eller Mies?  

Mies

Form eller funksjon?  

Funksjon

Sort eller hvitt? 

Sort

Moderne eller klassisk?

Klassisk

Stål eller glass? 

Stål

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Hvordan beskriver hjemmet ditt deg?

I aller høyeste grad viser leiligheten at jeg er travel. Ellers forteller hjemmet mitt at jeg ikke liker å eie for mye, at jeg ikke er særlig interessert i det nostalgiske & koselige og at jeg kanskje er litt upraktisk…

Beste sted i ditt hjem?

Under regndusjen min på badet, eller hvor som helst på det varme gulvet!

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Jeg bor jo i De Rotterdam og ser nærmest på hele bygningskomplekset som hjemmet mitt. Det er liksom helt ok å ikke ha den største leiligheten når man har så mye i resten av bygningen. Jeg kan for eksempel finne på å låne lime til drinkene fra hotellbaren her, i tillegg er det restaurant, hotell og kontorer, ja, et nabolag om du vil, i samme byggningskropp. Så har jeg en fantastisk utsikt - Jeg våkner til synet av heisekraner, gravemaskiner, havn og hav hver morgen. Og masse lys.

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

…verste sted?

Det må være på kjøkkenet. Kjøkket mitt fungerer nærmest ikke som kjøkken engang- Jeg spiser sittende i sofaen og jeg lager nesten aldri mat. Jeg bruker heller kjøkkenet mitt som et utvidet badeværelse, da det er her jeg føner håret og børster tennene mine. Det er  noen kjedelige greier som jeg må gjøre ganske ofte, derfor setter jeg pris på utsikten fra kjøkkenet istedet for å være på badet. 

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

På hvilken måte setter du preg på ditt sted, hjemme, på jobben eller andre steder?

Hjemmet mitt har to rom – et soverom og en stue med et integrert kjøkken. Begge rom er så minimalistisk møblert at rommene nærmest har mistet sine egentlige spesifikasjoner. Jeg har for eksempel satt opp et sminkebord I stuen istedet for på soverommet og alle toalettsakene mine finner du i kjøkkenskuffene. Jeg liker å bruke hjemmet mitt mer som en helhetlig enhet, istedet for å dele det opp i private og formelle funksjoner. Alle som kommer på besøk ser mine hverdagslige vaner så snart de er innenfor døra.

På jobb, derimot, er jeg ikke så nøye med mitt eget sted. Eller...da jeg, etter flere år med alfor lange arbeidsdager og netter, har fått kroniske ryggsmerter, har jeg nyligen fått meg et høyt arbeidsbord- og har på den måte brutt den uniforme estetikken på kontoret.

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Noen hjemlige quilty pleasures?

Som nevnt tidligere spiser jeg middagen sittende i sofaen (jeg har ikke noe spisebord), ellers drikker jeg kaffe i sengen om morgenen, mens jeg ser 90-talls Martha Stewart videoer.

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Er det noe som kunne forbedre hjemmet ditt?

Bokhyller.

Jeg må nok også inrømme at det ville være fint med et spisebord og et par stoler.

Bokhyller da de fleste av mine bøker blir oppbevart I boden, som riktignok er I samme etasje-og et fint tilleg til-leiligheten- men det ville være fint å ha alle bøkene inne I leiligheten.

Spisebordet ville jo være fint, slik at jeg kan holde noen ordetlige middagselskaper, å ikke bare invitere til piknik på gulvet…..Så kunne jeg jo også jobbe freelance hjemmefra en vakker dag…

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Hva er din beste opplevelse, i jobbsammenheng, som arkitekt?

Det å arbeide sammen med andre, i ett team med gode intensjoner og lite hierarki, hvor det er rom for diskusjoner, det er bra. Nyligen hadde jeg det utrolig gøy med å utarbeide et konkurranseforslag for et mindre byplan-prosjekt I København. Vi tapte.

Hva er så drømmeprosjektet?

Å tegne et hus.

Hva er det beste med å være arkitekt?

Å observere hvordan det du har tegnet og bygget blir tatt I bruk av mennesker.

Har du en helt en særlig romlig opplevelse, som har gjort inntrykk på deg?

Det må være det å vandre gjennom New York, nattestid. 

Når visste du at du ville bli arkitekt?

Det har jeg visst fra jeg var barn.

Har du en kombinasjon av materialer, som du liker spesielt godt å jobbe med?

Av en eller annen grunn liker jeg godt materialer som man kan formstøpe, men for ikke å generalisere vil jeg helst unngå å velge et favorittmateriale.

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Du er en ordentlig detalje-frik, har du en favoritt detalj?

Det må være “gardinene” laget av Mies(Van Der Rohe) til Four Seasons Bar i The Seagram Building i NY. Gardinene er utformet som flere smykkekjeder i stål sveiset fast til selve vindurammen, hvor de så blafrer forsiktig i den varme luften som stiger opp av den innebygde radiatoren.

Jeg er også glad i OMAs mere røffe detaljer fra 90-tallet, hvor det nærmest er snakk om bevisste kollisjoner eller øvelser I en slags detaljeløshet i detaljeringen.

Jeg liker detaljer som binder noe hardt med noe mykt- som man oftere ser i møbler eller klær, eller som man noen ganger finner i maskiner. Det er svært sjelden at man finner denne typen detaljer i bygg, men de få gangene det faktisk skjer er det virkelig vakkert! 

Har du en favoritt arkitekt?

Akkurat nå er jeg ganske begeistret for Portaluppi, da han var litt ny for meg. Men han er ikke en favoritt.

Jeg tror ikke jeg har noen favoritt.

Som en av de meget få kvinnelige stjerne-arkitektene, og en tidligere samarbeidspartner med din sjef, Rem Koolhaas; hva er ditt forhold til den nylig avdøde Zaha Hadid?

Det er urelevant om man liker hennes estetikk eller ikke; det å ha et gjennomført uttrykk som arkitekt for så å få det oppført som reelle byggverk er utrolig vanskelig. Zaha Hadids evne til å gjennomføre sine unike prosjekter er blitt hyllet av hele arkitektstanden siden hun døde. Det viktigste med hennes arbeide er at hun motarbeidet banalitet.

Helt tilfeldig, da jeg bodde i London, endte jeg opp med å bo i en leilighet like under hennes, i Clerkenwell. Hun visste ikke at jeg var arkitekt og at jeg derfor var klar over hvem hun var. Likevel, da vi stadig møttes ved tilfeldigheter I trappen eller heisen, opplevde jeg at hun var en slående personlighet. Hun skilte seg ut som menneske, om man visste hvem hun var eller ikke, det husker jeg gjorde stort inntrykk på meg. Hun var et sterkt menneske, med en slags besnærende feminin forfengelighet over seg.

Hun var en noen, en som gjorde seg gjeldende I arkitektmiljøet, men også I samfunnet generelt. Folk sier gjerne at det er ens karakter som teller, ikke ens kjønn – men i denne sammenheng er det en total underdrivelse og absolutt ikke sant. Hun var så mye mer – nettopp fordi hun var kvinne. Hennes bortgang er et stort tap.

 

Foto: Roza Matveeva

Foto: Roza Matveeva

Litt om Roza:

Roza Matveeva (1983) er født og oppvokst i Sofia, Bulgaria.

Hun  er utdannet Arkitekt (M.arch) ved Cornell University, USA i 2008

Under utdannelsen var hun praktikant på et lite lokalt arkitektkontor i Las Vegas, hvor han hadde det overraskende gøy.

Etter fullførte studier dro hun i 2009  til København for å jobbe for BIG-Bjarke Ingels Group, hvor hun blant annet endte opp med å bo i Jørn Utzons barnebarns leilighet.  

I 2010 sa hun farvel til København & BIG og startet som arkitekt for OMA i Rotterdam, hvor hun fremdeles jobber.

Nylig flyttet Roza inn i OMAs ferdigstilte prosjekt De Rotterdam som du kan lese mere om her.

 

Roza er en vever dame, men hun er absolutt ikke liten. Hun er en person som gjør seg gjeldende om man befinner seg i hennes sfære, om det skulle være på jobb eller fest, hun er ikke til å unngå.

Da jeg møtte Roza, for snart 7 år siden, ble jeg nærmest litt forelsket og det er kanskje ikke så rart; hun er sylskarp, vittig og usedvanlig elegant - en arkitektversjon av Audrey Hepburn om du vil.

Hun er en arkitekt med et fascinerende godt øye for detaljer.  I tillegg til å arbeide som arkitekt, er Roza veldig engasjert i make-up, ikke nødvendigvis i å bruke mye av det selv, men den mere faglige siden av emnet; om sminke som et kulturelt fenomen.

Roza er, blant annet, en av arkitektene bak OMAs prosjektforslag Norra Tornen i Stockholm & Nine Elms to Pimlico broen i London.  

Hjemme hos Ida

Mandagen før vinterferien ble jeg med hjem til Arkitekten Ida Kleve, til hennes hjem i Bergen, hvor hun bor med sin mann Frederik og datteren Petra. Det skal dog nevnes at besøket var virtuelt, da vårt møte fant sted foran pc-skjermen via Skype, fra meg foran laptop'en i min Københavnerstue til Ida sittende med smarttelefonen, i sofakroken, i sitt hjem, i Bergen by. Vi snakker barn, karriere & arkitektur, men først noen litt mere elementære greier...

Foto: Frederik Beckett-Nilson

Foto: Frederik Beckett-Nilson

 

Sanaa eller Snøhetta?
Sanaa var en av mine første store betagelser på arkitektskolen via leilighetskomplekset Kitagata i Gifu. Måten arkitekten utfordrer hverdagen til beboeren ved å plassere baderommet som en forbindende korridor som opptar nesten hele den ene fasaden, fordi man tar en tendens i samfunnet på alvor; nemlig at badeværelset er blitt et rom man oppholder seg en betydelig del av tiden man er hjemme. Samtidig som grensen for privatliv og utstilling av det samme er forskjøvet. Jeg ble utfordret og tenkte: "kan man føle seg tilpass og hjemme her?"

Der Sanaa fremstår med en nærmest utenomjordisk presisjon og sensitiv kjølighet, er Snøhetta mester på å utvikle bygg som former og revitaliserer både tomten og området rundt, og hvis arkitektur er uløselig forbundet med (det urbane) landskapet. I tillegg til form er det å gå i dialog med omgivelsene via velvalgte og vekslende kledningsmaterialer er et populært virkemiddel.

Selv om jeg er bergenser, vil jeg fremheve Operaen i Oslo som et prosjekt som formår å påvirke og endre en hel bys oppfattelse av hva arkitektur kan være i dag, og dermed også baner vei for ny samtidsarkitektur.

Det er det perfekte vs det folkelige.

Jeg velger Snøhetta fordi de er en stolthet og ledestjerne som inspirerer og utvikler norsk arkitektur i kjølvannet av egen success.

Form eller funksjon?
Ikke den ene uten den annen, men funksjonen må alltid komme først!

Sort eller hvitt?
For å være vanskelig foretrekker jeg helst alle nyansene mellom. Helt sort og helt hvitt fungerer for det meste kun på mindre objekter hvor formen i seg selv er nok, f.eks svart hay tray bord eller hvit iPhonelader.

Foto: Ida Kleve

Foto: Ida Kleve

Moderne eller klassisk?
Moderne. Jeg er veldig opptatt av livet i og rundt bygget skal ha størst fokus. Det er også viktig at byggebransjen ikke er redd for å bruke oppdatert teknologi som kan hjelpe med å skape de beste forutsetninger for arkitekturen.

Betong eller murverk?
Betong kan forsterkes og formes så bare fantasien kan sette grenser. Men jeg liker faktisk best hvis det er andre ting enn bare fantasien som definerer hvordan designet blir. Det er litt det samme som å skulle velge mellom plastelina og lego - hvor valget i mitt tilfelle alltid ville vært lego.
Siden Louis Kahn er et av mine største forbilder, har jeg selvfølgelig tiltro til at mursteinen både har lyst og kan få til de mest spektakulære krumspring (i all sin kledelige beskjedenhet).

Foto: Ida Kleve

Foto: Ida Kleve

Hvordan beskriver hjemmet ditt deg?
Vår ambisjon er kun å se ting og møbler vi bruker mye, alt annet blir ryddet vekk og kun tatt frem dersom nødvendig.

Dette fungerer ganske dårlig når Petra er våken (7-19) fordi hun har en annen oppfattelse enn oss på hva som er viktig å ha tilgjengelig. Leiligheten transformeres derfor kl 19 fra kaos til orden (med et jevnt lag av støv og müsli overalt).

Selv om ambisjonen om funksjonalitet settes høyt i vår lille familie, er likevel kunst og bøker/aviser et inventar som vi vektlegger. Fordelen med å bruke vinduskarmene som reoler gjør at ikke selve rommet lider av unødvendig møblering (og irritasjonen ved å skulle støvsuge rundt). Kunsten gjør at rommet får noen steder å hvile øynene på som kan utfordre og flytte tankene til andre steder. To av kunstverkene er med i Petra sin "god natt"-runde, og fungerer nærmest som egne familiemedlemmer.

Foto: Ida Kleve

Foto: Ida Kleve

Foto: Ida Kleve

Foto: Ida Kleve

Beste sted i ditt hjem?
Oversikten vi har når vi sitter ved spisebordet. Her har vi lys fra to forskjellige himmelretninger, og kan se et lite glimt av havet mellom husene.

Foto: Ida Kleve

Foto: Ida Kleve

Verste sted?
Entreen til leiligheten er rett inn i stuen. Dette medfører at jakker og sko (spesielt Frederiks 3 par fotballsko nummer 47 og mine store jakker) roter ut i hele stuen.

Foto: Ida Kleve

Foto: Ida Kleve

Har du noen hjemlige guilty pleasures?
Det varme baderomsgulvet blir, til min store nytelse, ofte skrudd opp til brennende varmt. Til gjengjeld tar jeg korte dusjer og sorterer plast/papir og metall/glass, og er generelt veldig glad i naturen..

Hva er drømmehjemmet for deg?
Først og fremst at man føler seg hjemme og har frihet til å leve som man har bestemt seg for (innenfor visse grenser).

Vi kommer nok alltid til å bo i relativt sentrale leiligheter grunnet et ønske om å være uavhengig av bil i hverdagen. Utfordringen med disse leilighetene er at de ofte er kun i et plan, og dette utløser viktigheten av en god løsning for å dele opp mellom private rom (soverom, bad) og åpne rom(kjøkken og stue). Jeg vektlegger også at de åpne rommene skal være størst og lysest mulig, helst fra mer enn en himmelretning. Ville heller ikke takket nei til uteoppholdsareal i form av balkong eller en semiprivat bakgård.

Foto: Ida Kleve

Foto: Ida Kleve

Jeg synes, som mange andre, at det tar tid å "bo seg inn" i et nytt hjem. Min danske onkel Per, som med sin familie har byttet bolig en par ganger, synes ikke å ha denne utfordringen. Han har et naturtalent i å få boligen til å føles hjemlig og samtidig genuint gjenspeile sine verdier og interesser. Til tross for skiftende omgivelser, føler jeg alltid at jeg trer inn i velkjente rom ved ankomst til hans nyeste bolig. Det er de samme maleriene på veggene, det samme Tranquebarserviset og den samme uhøytidelige men direkte holdningen jeg blir møtt velkommen med.

Jeg er veldig inspirert av hans alltid åpne og inkluderende hjem. Jeg prøver derfor å huske på viktigheten av åpne dører og betydningen av et fargerikt og innholdsrikt hjem når min arkitekthjerne vil rydde alt vekk og bare ha det rent og pent.

Foto: Ida Kleve

Foto: Ida Kleve

Foto: Ida Kleve

Foto: Ida Kleve

Foto: Ida Kleve

Foto: Ida Kleve

Foto: Ida Kleve

Foto: Ida Kleve

Hva er så drømmeprosjektet på jobb?
Et prosjekt blir med tiden som et avkom. To eksempler som kan forveksles med barneoppdragelse følger: man sikrer seg at bygget solid nok for stedets krefter og at man har passet på å gi det noen elskelige egenskaper.

Jeg håper med tiden at jeg får være med på å se flere av mine prosjekter fra utvikling til ferdigstillelse.

Hva er det beste med å være arkitekt?
At man kan være med på å utvikle og påvirke de fysiske rammene som vi mennesker omgir oss med. Det er et stort ansvar som jeg med glede påtar meg fordi jeg elsker å utvikle, både arkitektonisk system og form, men også med henblikk på sosialpolitiske agendaer.

Har du noen sosialtpolitisk agenda?
Her i Bergen er det noen utrolig høye boligpriser, som det forsåvidt også er i mange andre byer. Da vil det jo være en sosialpolitisk agenda om man bevist tegner boliger som ikke er så dyre. Nå henviser jeg til et prosjekt jeg nylig har tegnet på som er et boligprosjekt, hvor vi ønsker å lage leilighetene så billige som mulig. Det er fine boliger, men vi har forsøkt å strukturere alt og gjøre leilighetene så enkle som mulig, uten for mye . Slik har vi klart å presse ned prisen til omtrent 2 millioner norske kroner per leilighet. Det er jo litt politikk i det. Vi arkitekter kan være med på å gjøre boliger billigere for folk ved å tegne rasjonelt, uten at det blir for getto. Prosjektet Portalen er et samarbeide med BOB, hvor vi sålangt har fått rammetillatelse, men ingenting er bygget enda. Likevel, da BOB la ut leilighetene til forhåndssalg ble en tredjedel av leilighetene solgt innen en halvtime.

Det er jo travelt å være arkitekt, men hvordan synes du det er å være arkitekt og småbarnsforeldre? Får du det til å fungere?

Man må jo være litt mere strukturert. Jeg tror nok det er takket være at jeg jobber er sted hvor det er greit å jobbe 8-timer hver dag og det er det. Jeg kunne sikkert jobbet noen kvelder om det skulle være travelt, men når man jobber på et litt større kontor så tar man ikke all jobben selv om det er mye å gjøre, man forsøker heller å fordele arbeidet ut på flere ansatte. Jeg står opp sånn kvart over syv og er på jobb halv åtte. Jeg lister meg ut før Petra våkner. Vi deler oss her hjemme, hvor Frederik tar Petra om morgenen og jeg henter henne i barnehagen tidligere på ettermiddagen.

Har du en favorittarkitekt?
Uten tvil Jørn Utzon. Det er vanskelig å komme utenom hans kompromissløse, strukturerte og poetiske virke som har vist seg å fungere i de fleste skalaer og programmer. Hvis jeg skal nevne et par nålevende arkitekter som jeg synes har klart å videreføre kvalitetene, holde på forståelsen og klart å fornye brandet nordisk arkitektur på en solid måte er dette Lundgaard og Tranberg arkitekter og Dorthe Mandrup arkitekter.

 

Litt om Ida:

Ida Kleve (1985) er født og oppvokst i Bergen.

Hun er utdannet som arkitekt ved Kunstakademiets Arkitektskole i København.

Her møtte hun medstudenten, Frederik Beckett-Nilsson, som hun nå er gift med.

Etter fullførte studier gjorde hun konkurranser på egenhånd, i tillegg til å jobbe på diverse tegnestuer i København.

I 2012 dro Ida hjemover til Bergen for å jobbe som arkitekt for Lund & Partnere. 

I 2013 ble hun også engasjert i Bergen Arkitektforening som programansvarlig.

Hun har siden blitt mamma til Petra (1 1/2 år) som er oppkalt etter byen Petra,

som begge er noe av det mest imponerende menneskeskapte Ida vet om.

Nylig Ble Ida en del av arkitektkontoret Og Arkitekter i Bergen og jobber i hovedsak med boligprosjekter i Bergen.

 

 Ida er av mine venners venner, dog har hun ved hjelp av sosialemedier blitt en slags venn av meg også! Dette er jeg jo meget fornøyd med, da jeg stadig hjerter hennes (morsomme) innlegg fra en travel hverdag med jobb og barn og alt ellers...Hun er et sprudlende og positivt menneske som det er umulig å ikke la seg inspirere av! Vi har kun møtt hverandre utenfor arbeidstiden - og jeg lar meg stadig inspirere av arkitekter som også setter pris på og har overskudd til å ha et liv utenom til arkitekturen. 

Ida er som nevnt tidligere en av arkitektene bak  BOB-prosjektet Portalen, et bolig prosjekt på rundt 100 nye leiligheter som skal oppføres ved Puddefjordsbroen i Bergen. 

Hjemme hos Cat

Like før jul, syklet jeg de 100 meterene fra der hvor jeg bor, (riktig nok innom den lokale kiosken for å kjøpe med meg 2 kopper kaffe og en blomsterbukett), for så å ringe på dørklokka til min gode venninne, og tidligere kollega, Cat. Egentlig heter hun Catherine, men alle kaller henne Cat. Jeg har tatt med meg skrivebok og kamera for å høre litt om hvordan hun bor, men først...

Koolhaas eller Zumthor? 
Vel...(tenker seg godt om)...Rem er funksjonelt drevet som arkitekt, mens Zumthor har fokus på de romlige opplevelsene. Siden BIG kan beskrives som et barn av OMA (Rem Koolhaas tegnestue,red.am.) og jeg derfor er godt kjent med denne type arbeidsmetode, er jeg nok mer fascinert av Zumthor og hans måte å utforske arkitektur på. Jeg beundrer dem begge, men har nok mer å lære av Zumthor og hans måte å tenke arkitektur på. Hans fokus på opplevelsen av romlighet er virkelig enestående!  

Form eller funksjon? 
Funksjon, såklart! Hahahaha…det vet du vel?
La meg si det slik; for meg er form noe skulpturelt, som igjen er kunst, hvor funksjonen så er det som gjør det til arkitektur. Jeg tenker likevel at begge aspekter er viktige.

 

Sort eller hvitt?
Oi…ikke lett, jeg liker begge deler. Jeg tenker jo umiddelbart sort, fordi jeg er litt klønete, og ikke klarer å holde hvitt tøy rent...Hvitt føles åpent og rent, men når jeg kan ikke holde noe hvitt, så jeg blir nødt til å si sort!

Moderne eller klassisk?
Her heller jeg mot det moderne. Jeg liker rene linjer, ikke så mye "fuzziness" - jeg liker det enkle, vakre og moderne. 

Tre eller epoxy?
Det føles kanskje litt low-tech å si,men jeg liker tre. Der er en ærlighet i tre som material. 
Det er ornamentalt uten å prøve, liksom.

Eremitt eller den gode nabo? 
Det kommer litt an på dagsformen...Er det i en travel periode hvor jeg er stressa på jobb, er jeg nok huleboeren...eller, når jeg tenker meg om, er jeg nok mest huleboeren...Som barn var jeg ganske så introvert; jeg var typen som aller best likte å lese, den der nørden i hjørnet. Jeg liker fremdeles å gjemme meg i hjørnet, men jobben krever ofte helt andre sider av meg, så når det blir ekstra press på jobb-fronten, blir behovet for å gjemme meg mye større. Når det er mere avslappet i livet, derimot, vil jeg aller helst henge ut med gode venner! Jeg er ikke den som oftest tar slike sosiale initiativ, da, så,jeg vel en huleboer?

Beste sted i ditt hjem?
Her! På teppet - på gulvet. Det er virkelig mitt favoritt kosested. Jeg var et av de barna som leste en haug med bøker og jeg elsket å lese på teppet! Jeg gjorde også leksene mine på gulvet.

Når vi skulle bestille teppet vårt, ville Brian (ektemann og kollega på BIG, red.am.) i utgangspunktet tilpasse teppet til bordet, hvor jeg i fortvilelse utbrøt "da blir det jo ingen plass til meg"! Så nå sitter vi her på dette gigantiske gulvteppet!

Teppet er forøvrig spesiallaget, til oss. Vi har bestilt det på mål, direkte fra Nepal. Du slipper mellomleddet og handler direkte med dem som faktisk lager teppet. Man kan til og med lage sitt eget mønster. Kan virkelig anbefales!

Teppet er bestilt hos made in nepal, et dansk firma som fokuset ligger på å sikre gode arbeidsvilkår for kvinnene som produserer teppene,i Nepal, i tillegg til å skape flotte tepper (i råull fra New Zealand) til overkommelige priser. Når man kjøper et teppe får man også et bilde av kvinnene som har laget akkurat ditt teppe! 

Leilighetens verste sted?
Det er faktisk ikke ett sted i leiligheten jeg ikke liker. Skal jeg sette fingeren på noe, vil det nok bli kjøkkenets planløsning, som er veldig smal. Det ville jo være flott om vi kunne ha et bedre oppholdssted her. Akkurat nå er kjøkkenet okkupert av et altfor stort spisebord, men vi har planer om å skaffe oss et mindre et. Det haster forsåvidt ikke, spisebordet er for øyeblikket et hjemmekontor og det fungerer faktisk ganske så bra! Jeg har jo helt glemt det aller beste med leiligheten; de varme gulvene! Alle gulv i leiligheten har vannbåren varme. Det er så deilig! Jeg kommer oftere til tiden på jobb om vinteren, på grunn av de varme gulvene. I den gamle leiligheten krevde det virkelig viljestyrke for å komme seg ut av sengen om vinteren, med de kalde gulvene...Det er så mye bedre nå!

Hvordan beskriver hjemmet ditt deg?
Vel, definitivt teppet, som vi jo allerede har snakket om, men det er også andre myke elementer. Jeg er glad i myke, fargerike tekstiler og gjenstander som har en litt fluffy tekstur.  For eksempel lammeskinnet, som er en gave fra Brian til meg...Egentlig ville jeg gjerne ha en hund, så ble det en slags substitutt, hehe, neida... Generelt sett vil jeg vel si at leiligheten representerer et godt kompromiss mellom meg og Brian. Det er mye meg og mye Brian her! Jeg vil gjerne gjemme unna saker og ting, mens Brian vil ha alt åpent og minimalistisk, noe som forsåvidt egentlig er bedre, siden jeg er en horder, hahaha... Putene og teppene er definitivt meg, legoen er kanskje mere Brians greie (Brian er en av arkitektene bak BIG-Bjarke Ingels Group sitt nye opplevelsessenter for LEGO  i Billund.red.am.)...Kjøkkenet representerer oss også ganske bra. ikke selve innredningen, den er jo som den var da vi flyttet inn, men alt kjøkkenutstyret er veldig oss! Woken, for eksempel, var vi jo nødt til å ha, for å kunne kokkelere ordentlig!

Hva er leilighetens bonus?
Om sommeren er det balkongen vår, da får vi jo plutselig 2 meter ekstra stue! Ellers er orienteringen av leiligheten virkelig bra. Solen skinner bra inn og vi kan ha grønne planter overalt,noe som er veldig fint. Vinduskarmene nede på kjøkkenet er spesielt fine til alle plantene våre. Det er som å ha en liten hage i leiligheten. Alle de små fine stedene til å putte grønne greier, er vel en av de beste bonuser med leiligheten. Det er kanskje mest en Brian-greie, siden han vokste opp i Singapore, hvor det er massevis av grønt året rundt, men jeg elsker det jeg også!

En særlig bonus er paprika-planten vår. Min bror var på besøk, rett etter at vi flytta inn. Vi hadde kjøpt en masser av blomsterpotter med jord og det hele, men hadde ikke enda skaffet oss noen planter. Da laget vi like så greit en lek, hvor vi, hver gang vi hadde spist en frukt eller noe med frø, plantet frøene i pottene med jord, for å se om det ville bli noe utav det. Til vår store overraskelse ble det faktisk en paprika-plante!
 
Var det kjærlighet ved første blikk?

Ja, totalt! Mest grunnet den forrige leiligheten. Her er det en mye bedre planløsning, det er et nyere bygg og best av alt vi har varme gulv! I den forrige leiligheten, kunne man aldri gjøre det helt rent. Hvis man skrubbet for hardt på veggene ville malingen løsne. Jeg sverger; det ble rett og slett skittent av å vaske!

Sist men allikevel, har du en favoritt arkitekt?

Ja, det har jeg, om det er lov å svare Brian!


Litt om Cat:

Catherine Huang (1980) er født og oppvokst i Texas, USA.

Hun  er utdannet som Arkitekt (M.arch) ved Harvard University, USA - 2009

Var intern på BIG-Bjarke Ingels Group i København i 2006,

hvor hun forøvrig også ble kjent med sin medstudent (nå ektemann) Brian Yang.

Etter fullførte studier på Havard Graduate School of Design, dro hun straks tilbake til København for å jobbe som arkitekt på BIG-Bjarke Ingels Group, hvor hun idag er associate, samt har bidratt på en rekke prestisjefylte prosjekter. 

 

Cat er  virkelig et av mine favoritt mennesker, kanskje fordi hun er så full av paradokser. På den ene siden er hun det mest rause, milde og oppofrende menneskene jeg kjenner.Hun kan virke unnskyldende og forsiktig, men hun er beinhard og en av de dyktigste arkitektene jeg kjenner. Målrettet, presis og detaljorientert. Hun er en perfeksjonist, samtidig som hun er kaotisk og litt rotete(!), hun er virkelig litt av alt!

 Cat er nå igang med å gjennomføre sitt -nesten utopiske- s u p e r -prosjekt , i Taiwan. Prosjektet har hun jobbet med i en årrekke på BIG-Bjarke Ingels Group. Om du vil lære mer om prosjektet, klikk her: Hualien Beach Resort